Om hundekjøring, konkurransene, Team Komplettfritid, samarbeidspartnerne og hundene på Kennel Liverud

Hva er det med hundekjøring som er så fascinerende? Hvorfor tar denne hobbyen så mye tid? Hvorfor kommer alltid lysten til å fortsette tilbake, også etter at man er gått lei? Svarene er mange, men en ting er sikkert: er du først bitt av denne basillen blir du ikke kvitt den. Hundekjøring er en livsstil, og hundene gir så utrolig mye tilbake for tida man bruker og stellet man gir dem. Hver enkelt hund blir et kjært familiemedlem. Samtidig er alle hunder forskjellige; noen er ekstremt kosete, andre er sære, men alle fortjener lik oppmerksomhet. Det å få flokken til å fungere som en harmonisk enhet, det å vite at alle kjenner alle, det å stå på en slede bak et spann som fungerer, det er intet mindre en en stor opplevelse. Lange ekspedisjoner med hunder er en ekstrem verden som er vidt forskjellig fra konkurransekjøringen. Erfaringene fra ekspedisjonene, parret med lysten til å konkurrere har ført til at jeg har innsett at jeg rett og slett ikke klarer å holde meg unna disse hundeløpene. Jeg har vært fornøyd med å delta og ha det moro, jeg har kjørt med de hundene jeg har hatt, gamle og unge, og de har gjort en kjempejobb mange ganger. Utfordringen har vært at det alltid har skjedd tusen andre ting, slik at tida med hundene er blitt for knapp. Nå setter jeg av mer tid til trening, uten å bli fanatisk, så får vi fortsette å ha det moro og la det gå som det går i konkurransene til vinteren! Foto fra Femund 600 i 2009 : Ole-Johnny Myhrvold

Sesongen 2012 blir spennende! Dette er planen: Team Komplettfritid kommer til å delta i alle de store løpene. Jeg skal kjøre både Gausdal Maraton 180 km åpen klasse, Hallingen 160 km åpen klasse, Femundløpet 600 km åpen klasse og Finnmarksløpet 1000 km åpen klasse. Forhåpentligvis blir det også deltakelse i Pasvik Trail, eventuelt Amundsen Race hvis det passer bedre. Treningen går fra august til januar, når løpene starter, i rekkefølgen som nevnt over. Siste konkurranse er i april. De to største opplevelsene er og blir Femundløpet og Finnmarksløpet. Med bare 16 voksne hunder på kennelen, hvorav 11 er urutinerte unghunder, sier det seg selv at vi ikke vil henge med helt i teten i år. Målet er likevel å presse oss inn på topp 10-lista i hvert eneste løp. Dette blir stadig mer krevende i en toppidrett som eksploderer i utvikling og antall seriøse utøvere. Foto: Ole-Johnny Myhrvold

-- Jeg startet med langdistanse konkurransekjøring i 2006, og har kjørt disse løpene:
-- Femundløpet 600 km fem ganger: 2006-12.plass, 2008-5.plass, 2009-12.plass, 2010-9.plass, 2011-16.plass
-- Finnmarksløpet 1000 km to ganger: 2007-25.plass og 2010-23.plass
-- Amundsen Race 400 km en gang: 2009-9.plass
-- Gausdal Maraton 180 km to ganger: 2006-11. plass og 2011-12.plass
-- Hallingen 160 km fire ganger: 2008-6.plass, 2009-5.plass, 2010-5.plass, 2011-7.plass
-- Jeg har hatt hunder nesten hele livet. Det startet med tre schæfere i barndommen, så anskaffet jeg to grønlandshunder, et par siberian huskies, en grønsky (blanding av siberian og grønlandshund), før jeg krysset Canada med 6-8 alaska huskyer i 2000-2002. Etter en kort periode uten hunder kjøpte jeg i 2004 et 6-spann med alaska huskyer, og siden den gangen har det bare gått utfor bakke. Sånn går no åran...

Elin Berntsen (det må bli hun til høyre) er sjefshandleren i Team Komplettfritid. Cirka 39 år gamle Elin har vært handler for meg tidligere (Femundløpet), og vi har dessuten vært handlere sammen (Finnmarksløpet). Det betyr at vi kjenner hverandre, og begge vet hva denne utrolig viktige jobben går ut på. Elin er erfaren, systematisk, god til å organisere, alltid blid, hun kommuniserer på riktig måte når kjører er utslitt og i halvkoma på grunn av søvnmangel, og sist, men ikke minst, hun er selv hundekjører med et uvanlig godt dyretekke. Det er lett å glede seg til konkurransene med Elin på laget! Her er hun avbildet med Breda og ektemannen Ole-Johnny Myhrvold. Foto: Kjersti Sjursen Lien, NRK Vadsø

Ole-Johnny Myhrvold er Team Komplettfritids fotograf og altmuligmann. Jeg har hatt gleden av å kjenne OJ (og Elin naturligvis) i noen år nå, og vi har en veldig god kjemi. OJ er sjeldent flink til å gjøre menneskene rundt seg glade. Jeg har dessuten sett han i aksjon med kameraet mange ganger. For å si det som det er: OJ er ganske enkelt en av landets beste, profesjonelle fotografer (han jobber til daglig i avisa Glåmdalen i Kongsvinger). Han har levert drøssevis av gode bilder over hele landet. For meg er det en stor lettelse å vite at den biten vil bli ivaretatt på beste måte. Cirka 49 år gamle OJ har lang erfaring som fotograf og sjåfør under både Femundløpet og Finnmarksløpet. Her avbildet med NonStop, Silva og Avril. Foto: Kjersti Madeleine Godin Mjærum

Trine er min kjære samboer og vi deler det meste, også hverdagen med hundene. Hun hadde aldri stått på en slede før hun traff meg, men nå drar vi på fjellturer sammen med hvert vårt spann. Folk flest tenker kun på artisten Trine Rein, men sannheten er at Trine har et veldig godt hundetekke. De elsker henne, og hun er flink med dem. Trine har allerede opplevd både Finnmarksløpet og Femundløpet som handler, men trives enda bedre med å være sjåfør. Den jobben er kjempeviktig, og krever en persons fulle fokus gjennom de lange konkurransene. Biler, motorsykler, fart, grundighet og sikkerhet -- alt dette har vært Trines største hobby gjennom mange år, ikke minst som Ducati-sjåfør. Hennes erfaring og holdninger er gull verdt. Foto: LM

Hver eneste sommer i barndommen tok jeg turen innom Løvold-butikken på kaia i Bodø for å handle fiskeutstyr til sommerens eventyr i Beiarn-fjorden. Min første fiskestang, en massiv 5,5 fot Hørgård glassfiberstang med nedsenka snellefeste, ble kjøpt her. Derfor er det spesielt artig at Komplettfritid (tidligere Løvold), er min viktigste samarbeidspartner. KomplettFritid AS har over 70 års erfraring innen fritidsklær, turutstyr, fiskeutstyr og båtutstyr. Siden oppstarten i 1938 har Løvold vært en viktig del av det yrende livet i Bodø havn og langs hele kysten. I 2008 startet Løvold AS nettbutikken komplettfritid.no som har som målsetting å bli en ledende fritidsbutikk på nett for de halvtamme og de helville! Ekte turglede er visjonen, og stikkordene er 25 000 vareartikler, unik fagkompetanse/support, rask levering og hyggelige priser. Komplettfritid.no jobber kontinuerlig med å utvikle produkt- sortimentet, hvor undertegnede er nettbutikkens fanebærer og leder av ekspertpanelet.

Vom & Hundemat

Brownie (sittende foran) er født sommeren 2003. Foreldrene er Langbein og Sabena (Robert Sørlie), begge Iditarod-vinnere. Brownie er den beste konkurransehunden jeg har hatt, kanskje bare med Foss ved siden av. Hun leder an gjennom storm og uvær, og setter fart som ingen andre. Brownie har gått til mål i Finnmarksløpet 1000 km fem ganger (7.plass som beste) , Femundløpet 600 km seks ganger (5.plass), Gausdal Maraton fem ganger (1.plass) og Hallingen fem ganger (1.plass). Brownie har fått et svært lovende kull med Marius (Bjørnar Andersen), og fikk i juni 2011 ni flotte valper etter parring med Minto (Sigrid Ekran)! Hunden bak Brownie er Foss, som mange vil huske fra Nordkalotten 365-ekspedisjonene. Han lever dessverre ikke lenger. Jeg har hatt mange hunder opp gjennom årene, men kanskje bare en eller to som jeg har hatt et like sterkt bånd til som med Foss.

Ganda (med blå øyne til venstre) er født i 2007. Foreldrene er x og x. Ganda kommer fra kennelen til Hans Petter Dalby, og er idag en av mine tre beste ledere. Første gang jeg traff han var for et par år siden, og han var sky og tilbaketrukket overfor meg. Etter hvert er imidlertid tilliten kommet, og under Finnmarksløpet i 2010 skjedde den store forandringen. Jeg forlot Kirkenes med 7 hunder, etter uvanlig mange utfordringer dit. Råsterke Foss ga alt, og fikk oss fram til Kirkenes, men måtte da ut selv -- og Ganda var hovedgrunnen til at alle 7 hundene kom helt fram til mål i Alta. Særlig moro var det når han tok lederansvar i 50 effektive minusgrader på Tana-elva. I dag har vi et sterkt bånd. Foruten å ha lederegenskapene er han rask og utholdende. Han spiser godt og har gode poter, og er generelt i godt humør.

Alit er søsteren til Ganda, også født sommeren 2007, etter parring mellom x og x. Alit har gått i skole hos Hans Petter Dalby og blitt en suveren høyre-venstre leder. Ingen andre gjør akkurat det bedre enn henne blant mine hunder. Hun holder dessuten koken lenge der framme, gjerne flere etapper i strekk. Før jeg ble kjent med henne var hun totalt overlegen, hun nedlot seg ikke en gang til å kikke i min retning, og overså elegant alle forsøk på kommandoer fra meg. Det tok flere måneder å komme innpå denne dama. I dag stoler hun på meg, og hun er rett og slett uvurderlig i spannet. Å gå i point er nest best for Alit, da blir det gjerne kjefting på de tre andre i tet. Hun løper lett og ledig, med bra fart.

Korse (til høyre og nærmest i bildet, Creed til venstre) er født i 2005, og er avkom av x og x. Hun er den tredje hunden jeg har overtatt fra Hans Petter Dalby, og hun har gjort en flott jobb i de løpene hun har gått for oss. Korse er en typisk spannhund som bare gjør jobben uten å blunke. Hun er forsiktig og kanskje den av hundene mine som gjør minst ut av seg. Hun foretrekker ofte å være for seg selv, og liker ikke brå bevegelser eller bråk. Bjeffing og noen rare gledesutbrudd skjer stort sett når hun skjønner at vi skal ut og løpe, og en sjelden gang kan hun får et raptus i hundegården og attpåtil kosebrumme. En hund som Korse er fort gjort å overse blant alle de andre, og derfor er det viktig å prøve å unngå akkurat det. Blikkontakt i noen sekunder og et par hyggelige setninger er viktig. Korse ble operert for livmorbetennelse i mai, men er nå i god form.

Alex er født sommeren 2009 etter parring mellom mine egen Brownie og Bjørnar Andersens superleder Marius. Dette kullet lover svært bra, og Alex er den med størst personlighet. Hun er glad, sta, rampete, utspekulert, selvstendig og elsker å jobbe hardt. Hun var med på all trening i fjor, og gikk Femundløpet 600 km til Tolga. Jeg kunne latt henne gå til mål, men avsluttet eventyret mens hun enda var høyt oppe og i god form. Alex går allerede som leder for hele spannet mitt, men jeg holder litt tilbake, hun er enda ung. Denne hunden blir svært viktig i årene som kommer. Alex er en ung mor, hun fikk ni herlige valper etter parring med Robert Sørlies superleder Bruin. Bruin er den villeste og råeste lederen til Robert, og det skal bli spennende å se hvordan disse avkommene blir -- det er temperament på Alex også!

Queen er søster til Alex og Fischer, mor er altså Brownie (Kennel Liverud) og Marius (Bjørnar Andersen). Hun gjør mindre av seg enn Alex, er litt roligere, men det er bare tilsynelatende. Hun jobber like hardt og blir garantert en like god leder. I likhet med Alex gikk hun både Hallingen, Gausdal Marathon og Amundsen Race i sin første sesong, og til Tolga i Femundløpet 600 km. Queen var faktisk den som var minst berørt av de 50 milene hun nettopp hadde bak seg. Denne hunden er så lovende at jeg parret henne med en av Robert Sørlies beste og roligste superledere, nemlig Sokrates. I juni fikk Alex ni flotte valper (i likhet med Brownie og Queen!), nesten helt svarte hele bølingen.

Fischer (sittende) er bror til Alex og Queen. Han er en helt herlig hund, glad og kosete, og et arbeidsjern av de sjeldne. Det er helt umulig å unngå at Fischer blir en favoritthund. Det er rått å se på en hund som aldri sluntrer unna, alltid yter 110 % og attpåtil er så sosial som han er. Sannsynligvis blir han en god leder, men foreløpig trenger jeg kreftene hans bakerst som firehjulstrekker. Der går han ved siden av Saxon, og de to betyr mye for trøkket. Begge, og kanskje særlig Fischer, løper nesten snorrett framover, og de holder seg i galopp lenger enn de fleste andre. Fischer er en av mine tyngste hunder, cirka 30 kilo, men har har like fullt farta i kroppen til å henge med når det blir tempoøkning inn mot mål. Det er jo noe jeg alltid har prøvd å legge opp til; å ha mer krutt enn andre spann på slutten av løpet.

Creed

Joy

Saxon

Lance er født i 2009.

Amur er født i 2009. Faren er Sam (Ekran/Fossøy) og moren er Lyn (Tunheim).

Gilde er født i april 2010. Faren er Fundin (Kjell Brennodden) og moren er Lisa, en av Arne Karlstrøms viktigste ledere de siste årene. Gilde er stor og sterk, cirka 30 kilo og med apetitt som en hest. Han kom til oss fra Arne Karlstrøm og Marianne Skjøthaug sommeren 2011. Gilde er svært sky og forsiktig av lynne, faktisk har jeg bare sett en hund som har vært like sky -- nemlig min egen, avdøde favoritthund Foss. Gilde lærer stadig nye ting. I begynnelsen var alt nytt; å få på sokker, ligge med sele på uten å tygge den i stykker, løpe sammen med mange andre fremmede hunder, nye mennesker som tar på en, osv. Alt tar tid med slike hunder, men når vi først blir venner blir det virkelig bra. Og vi er på vei, kontakten blir stadig bedre. I treningssporet viser han veldig gode tendenser så langt. Han bjeffer og vil videre også etter 80-100 km...

Zeppelin er født sommeren 2010, som en av fire brødre. Foreldrene er Jesus og Tale, to av Arne Karlstrøms beste hunder. Han kom samtidig med Gilde til oss. Zeppelin veier cirka 24 kilo, og er et godlynt arbeidsjern som ikke gjør så mye ut av seg. Sosial og leken, uten behov for å tøffe seg. Med andre ord; enkel å ha med å gjøre. Han sluntrer ikke unna i selen, ganske enkelt fordi han tydeligvis elsker å gå i spannet. Det er et must at hundene har nettopp denne egenskapen dersom man sikter mot de ti beste plasseringene i løp. Han henger sammen med Gilde som erteris, men vi skiller dem bevisst innimellom, så de blir godt vante med sine nye kamerater. Zeppelin og Glde er de to yngste på 2012-sesongens langsdistanse-spann. Bildet er fra hundegården i Finnmark.