29. mars 2012:
Så er tida kommet for å oppsummere hundekjørersesongen 2012. Det har vært et utrolig morsomt år! For første gang har jeg stått for 95 % av all trening selv, og dessuten har jeg hatt det beste handlerteamet i Norge til å hjelpe meg. Det har gitt resultater som vi i Team Komplettfritid er veldig fornøyde med. Målsettinga var å samle erfaring for de mange unge hundene, men samtidig etablere oss i Topp 10 i de største konkurransene. Det ble en 5.plass i Femundløpet 600 km (51 spann startet) og en 10. plass i Finnmarksløpet 1000 km (52 spann startet), foruten 15. plass i Gausdal Maraton 200 km og en 2. plass i Hallingen 160 km. Dermed nådde vi målsettinga med god margin!

I samtlige løp kom jeg til mål med spreke hunder som bjeffet og ville videre. Akkurat det betyr mye for oss. Å kjøre dem fornuftig, gi dem en god opplevelse samtidig som de får verdifull erfaring, har vært gjennomgangsmelodien. Like fullt hadde vi en rekke sterke navn bak oss på resultatlistene: i Femundløpet slo vi blant annet durkdrevne folk som Ketil Reitan, Bjørnar Andersen, Sigrid Ekran, Inger Marie Haaland, Kjell Brennodden, Birgitte Næss Wærner, Ronny Frydenlund og Nina Skramstad, samt sultne "nykommere" som Stine Berget Nordvik og Øyvind Nordahl Næss. Seks av unghundene gikk hele veien til mål (Creed, Joy, Fischer, Alex, Queen og Amur), foruten superlederne Brownie og Ganda. Sistnevnte gikk 40 mil som leder, 20 av dem single!

Før reisen til Finnmark ble det klart at jeg ikke hadde tilstrekkelig mange hunder til å fylle et storspann. Min beste kommandoleder Alit har hanglet i hele år, og ble sendt til Veterinærhøgskolen for full undersøkelse (14.000...) uten at vi fikk veldig klare svar, men hun kunne uansett ikke gå. Dessuten var Korse, Gilde og Zeppelin uaktuelle av ulike årsaker. De eneste rutinerte hundene jeg hadde var dermed Brownie og Ganda, foruten åtte lovende to-åringer som aldri hadde opplevd Finnmarksløpet før: Alex, Queen, Fischer, Joy, Creed, Amur, Lance og Saxon. Dermed måtte jeg ut og låne hunder, og det er vanligvis litt bingo, som regel går ikke lånte hunder veldig langt. Jeg var imidlertid heldig som fikk låne svært gode hunder: Amigo og Alaska av Per og Kjersti Mjærum, Bolfi av Per Morten Brennodden og Dukati av Kjell Brennodden. De gjorde en kjempeinnsats alle sammen: Alaska gikk til Neiden 2 (tok hele støyten som single leder i stormen og uværet på Pasvik-runden, før hun ble tatt ut på grunn av løpetid og et hovent håndledd), Dukati gikk så langt som til Karasjok (tatt ut fordi hun var sliten, ellers i god form), mens Bolfi (gjorde lenge jobben som single leder i svært kraftig mot- og sidevind på Hundevidda) og Amigo (tok over single led-rollen fra Bolfi da jeg trengte det som mest, da sleden måtte dyttes av all kraft på flatmark i vinden) gikk hele veien til mål! Det samme gjorde Creed, Joy, Alex og Queen, utrolig gøy at de klarer 1000 km og Topp 10 i første forsøk! Amur, Saxon, Lance og Fischer gikk også langt og gjorde en formidabel innsats. La meg likevel understreke at de lånte, erfarne hundene var helt avgjørende for at vi klarte å presse oss inn på Topp 10-lista -- tusen hjertelig takk for at dere stolte på meg, og lånte meg disse fantastiske hundene!

Like viktig for de gode plasseringene har handlerteamet mitt vært. Jeg kan ikke få fullrost dem nok. God stemning hele veien, god kommunikasjon, god planlegging, god gjennomføring, gode innspill, kort sagt bare godord -- tusen hjertelig takk til samboer Trine, Elin Berntsen og Ole-Johnny Myhrvold! Takk også til "nanny" Line Solheim som har passet 13 valper hjemme, og til Jon Reidar Selsaas som har trent A-spannet noen ganger.

Nå gleder vi oss til neste sesong, og forberedelsene er allerede i gang. Med så mange unghunder som blir gamle nok (må være 18 måneder for å konkurrere) til å gå løp, er det naturlig at noen må selges. Se under fanen "Hundene".

Til slutt vil jeg også sende en varm takk til våre samarbeidspartnere www.komplettfritid.no, Vom & Hundemat, Purina Pro Plan, Nordic Naturals (fiskeolje), Dogman og Troll hundeseler!

God påske, folkens!

8. februar, 2012: Da er det rent en del vann i bekken siden sist, og mye spennende er skjedd. Jeg er nettopp tilbake etter å ha kjørt Femundløpet, kom i mål samme kveld som siste episode av Ingen grenser ble sendt på NRK 1. Nå raser det på med henvendelser, og blant annet derfor skriver jeg dette oppdateringsbrevet.

Aller først, tusen hjertelig takk for alle positive tilbakemeldinger fra dere som har fulgt Ingen grenser de siste seks søndagene! Jeg er fremdeles utrolig stolt av det deltakerne klarte å gjøre, og har en anelse om hvor viktig dette faktisk er for det norske samfunnet. Dere har garantert ikke hørt det siste fra denne fantastiske gjengen, de vil sette spor også i framtida.

Jeg er naturligvis veldig glad for suksessen Ingen grenser 2 opplever, ikke minst med tanke på at den faktisk er en oppfølger til det som også ble betegnet som en kjempesuksess, nemlig den første serien. I mine øyne er de like store. Uansett er det alltid ekstra krevende å lage en minst like god, helst enda bedre oppfølger. Det gikk altså bra, takket være deltakerne og et helproft apparat rundt dem. Tusen hjertelig takk til NRK, Mastiff, Håvard Jenssen, Monica Sailor, ja, dere vet selv, alle sammen - det har vært stort å samarbeide med dere!

Baksiden av medaljen for min del er alt styret rundt, ikke minst pågangen fra journalister. De fleste er seriøse, men det som er så synd er at de få useriøse sørger for at jeg takker nei til nesten alle henvendelser uansett.

Et ferskt eksempel: jeg takket ja til å stille opp for NRK Super, altså barne-Tv på NRK for en drøy uke siden. Sendingen ble hyggelig den, og førte til at mange barn overnattet ute for første gang - fantastisk moro! Men hva gjør sladderbladet Her og Nå? Joda, de lager et stort oppslag med meg der det står at jeg "Holdt på å dø" og at jeg "snakker ut" i bladet - selvsagt basert på det jeg forteller på barne-TV. Som om jeg frivillig skulle latt meg intervjue av Her og Nå. Leserne forledes til å tro at jeg har stilt opp til et intervju med bladet. Det vil ikke skje!

Opp gjennom årene har jeg opplevd så mange overtramp fra Se & Hør, Her og Nå, Dagbladet og VG, og sett drøssevis av andre spekulative, kyniske og ondskapsfulle sensasjonsoppslag fra den samme tabloidpressen, at jeg er svært skeptisk til å snakke med dem.

Dagbladets "m usikkekspert" Anders Grønskeberg føyer seg inn i rekka med sitt makkverk av en såkalt anmeldelse av Femundløpets nye musikklåt, When Heroes are Made. All den kloakken av ord han klarer å prompe ut av kjeften sin er så til de grader kunnskapsløs og ondskapsfull at jeg skjønner at det egentlig ikke er musikken han vil til livs - det er oss, kanskje særlig meg? Dagbladets folk vet hva jeg synes om dem, de snakker sammen, og når småkonger får litt makt...

Tilbakemeldingene på låta fra folk i gata er fantastisk hyggelige! Folk gråt av glede til låta under målgang, etter at kjøreren og hundene har kjempet seg fram i ekstremkulda i flere døgn, en langsom styrkeprøve der det handler om vare naturopplevelser og unikt samspill med hundene over tid. Trine synger lead, kvalitetskoret HIM setter sitt umiskjennelige preg på låta, Mikkel Gaup er usedvanlig sterk i den samiske skildringen i bakgrunnen og selveste Ronni Le Tekrø (TNT) topper det hele med sin gitar i verdensklasse. Folkens, last den ned og støtt oss på den måten!

Jeg leste at Petter Northugs karriere muligens kan forkortes på grunn av norsk media, som krever, mener og forvrenger (gjemt bak den alltid usynlige desken - hvem i huleste er desken, kan vi snart få personifisert desken?!) Kanskje orker han ikke mer. Er det vanskelig å forstå?

Da vet dere hvorfor jeg er så skeptisk til norsk media. Særlig papirpressen er ille. Radio og TV er mye bedre, der er det ekte det som blir gjengitt. Der har jeg også langt bedre erfaringer. Et eksempel er Senkveld med Thomas og Harald. De er virkelige bra, de har alltid fått meg til å le godt og ekte, fordi innholdet deres er av høy kvalitet uten at de rakker ned på noen. Derfor har Trine og jeg takket ja til å stille som gjester hos dem førstkommende fredag! Vi skal blant annet snakke om Femundløpet og det kommende Finnmarksløpet.

Når dette skrives sitter jeg med en sjelden godfølelse med fyr i ovnen og tre hunder hvilende inne. De andre har spist godt og hviler i hundegården. De klarte en utrolig bra 5.plass på 600 km av 51 startende. Jeg er kjempestolt av dem, ikke minst fordi 8 av de 12 jeg startet med bare er 2 år gamle. Det blir litt som å stille i Eliteserien i fotball med et lag der 8 spillere var juniorer i fjor...

Livet er det beste vi har folkens, nyt det og bruk mulighetene!

Team Komplettfritid har fått nye handlere! Jeg er veldig glad for at Elin Berntsen og Ole-Johnny Myhrvold har sagt seg villige til å være henholdsvis sjefshandler og fotograf for vårt team! Dette vil utvilsomt styrke Team Komplettfritids muligheter til gode resultater både sportslig og med hensyn til formidling av opplevelsene. Jeg har også fått en utrolig dyktig handler i Line Solheim, som steller de firbeinte når jeg eller Trine ikke er til stede. Les mer under "Hundene".

Apropos hundene: Etter å ha parret våre beste tisper med tre supergode, kjente ledere -- Bruin og Sokrates fra Robert Sørlie og Minto fra Sigrid Ekran -- har vi fremdeles en valp til salgs. Prisen er 6500,- ferdig vaksinert og chippet. Leveringsklar nå. Ta kontakt på post@larsmonsen.no.